Sikrer tunneler med gjenbruksplast fra norske hjem

Norge har mer enn 1100 ulike tunneler, inkludert noen av de lengste undersjøiske tunnelene i verden. Med over 800 kilometer av landets veier i tunnelløp, går det med mye plast når tunnelene skal kles med vannsikringsmembraner mellom fjellveggen og betongveggen i tunnelrommet. For å redusere miljøavtrykket i bransjen har Oldroyd utviklet en membranteknologi som gjør det mulig å bruke resirkulert plast i disse membranene, uten at kvaliteten forringes eller holdbarheten reduseres.

– Teknologien vår gjør det mulig for oss å produsere en membran i opptil fem ulike lag, forklarer Linda A. Celin, daglig leder i Oldroyd.

Og det er i disse lagene at membranens hemmelighet ligger. I det såkalte midtsjiktet, altså i de midterste lagene i flerlagsmembranen, bruker Oldroyd nemlig resirkulert plast.

Erstatter mer enn 500 tonn plast med resirkulert plast

Celin mener potensialet i bygg- og anleggsbransjen er enormt. Selv om man kun tar for seg plastbruk ved tunnelbygging, er det snakk om enorme volum plast. For å illustrere dette, byr Celin på følgende eksempel fra et tunnelprosjekt langs E39 på Vestlandet, mellom Stavanger og Bergen:

– På denne strekningen vil det komme flere tunneler, og bare på dette ene prosjektet er det snakk om cirka én million tunnelkvadratmeter membran, noe som tilsvarer mer enn 2000 tonn plast. Her kan vi da tilsette mer enn 500 tonn med postkonsumerplast dersom vi får lov til å legge inn 20 prosent i membranene og festemateriellet, sier Celin.

Med postkonsumerplast mener hun plast som egentlig er ment å være «brukt opp» når sluttbrukeren er ferdig med den, for eksempel plastemballasjen som kildesorteres i norske hjem.

– Så lenge markedet vil ha produkter med gjenbruksplast, kan Oldroyd ta unna store mengder postkonsumerplast, i tillegg til resirkulerbar plast fra havnæringen, i form av merder og tau, forteller Celin.

Les mer her

- Et fantastisk bidrag
Oldroyd fikk tildelt fem millioner kroner over en periode på tre år, og de er allerede godt i gang med investeringene. Celin forteller at det har gjort at selskapet kunne fremskynde innkjøpet av nytt produksjonsutstyr og sette i gang med utviklingen av nye produkter hvor resirkulert materiale er i fokus.

– Handelens Miljøfond har betydd veldig mye for oss. Vi har investert i flere fantastiske maskiner som produserer tilbehør som ulike avstands- og distanseprodukter for betong til tunnel- og byggestektoren av gjenvunnet havplast eller postkonsumerplast, sier Celin.

– Det er så viktig med aktører som Oldroyd som ser potensialet for å kutte plast i egen bransje. I Norge kaster vi 540 000 tonn med plast hvert år, og langt mer ligger i installasjoner som tunneler, som potensielt fremtidig plastavfall. Å få denne plasten tilbake inn i kretsløpet er helt sentralt, og vi ønsker oss flere søknader fra bygg- og anleggsbransjen, sier Eirik Oland, fungerende daglig leder i Handelens Miljøfond, som fra og med 1. september lyser ut 110 nye millioner til prosjekter som tar tak i plastens miljøproblemer.

Slik søker du om midler fra Handelens Miljøfond.

Eliminerer svinn
Tunneler finnes i alle størrelser, og dermed har naturligvis også tunnelbuene svært ulike mål. Tradisjonelt har det vært vanlig at membranen kappes for å tilpasses den enkelte tunnelbuen, men siden denne metoden fører til mye svinn, har Oldroyd tatt et annet viktig grep, forklarer Celin.

– Vi leverer tunnelmembranene våre på nøyaktige mål. Membranen leveres på store ruller, som så legges på hele tunnelbuen i ett og ett legg. Deretter sveises leggene sammen, slik at man får en helt vanntett membran som dekker hele tunnelbuen, sier hun.

I tillegg til miljøgevinsten sparer de målkappede membranene også mye tid og arbeid ute på byggeplassen.

Endret standarden
I 2012 var Oldroyd med på å endre standarden for tunnelmembraner i Norge.

– Tunnelmembraner var tidligere sorte, og mye lys måtte til for å lyse opp en tunnel belagt med helt sort materiell. Vi foreslo for kunden at vi kunne lage en hvit membran som bedret lysforholdene i tunnelen under anleggsperioden. Dette ble en suksess og Veidirektoratet endret kravene etter dette, sier Celin.

Veidirektoratet bestemte at alle tunnelmembraner skulle være hvite på innsiden. Det gjorde arbeidet tryggere for dem som arbeider i tunnelene, for med det mørke signalsjiktet i midten gir den lyse overflaten en god kontrast som gjør det enklere å oppdage hull eller skader i membranen.

– Vi mente at dette ville være et bedre alternativ, både sikkerhetsmessig og økonomisk, men det var veldig gøy at det også ble innført som ny standard så raskt, sier Celin.

Nå håper selskapet å stå i bresjen for en ny bransjestandard. Nemlig, bruk av resirkulert plast.

– Byggebransjen i Norge kan bli flinkere til å ta i bruk nye produkter. Et produkt som inneholder resirkulert materiale, men har like gode egenskaper og samme holdbarhet, er rett og slett et bedre miljøvalg, sier hun.

Like god kvalitet
Selv om resirkulerte materialer alltid vil miste noen av egenskapene sine, sammenlignet med jomfruelige materialer, gjør Oldroyds teknologi det mulig å «bygge inn» gjenbruksmaterialet uten at det går på bekostning av kvaliteten. Ved å lukke den resirkulerte plasten inn mellom to tynne yttersjikt av jomfruelig plast, sørger de for at membranen egenskaper er like gode som om den var produsert utelukkende av jomfruelig materiale. Med denne teknikken kan Oldroyd også ha en større andel med resirkulert plast i produktet, uten å svekke egenskapene.

– I dag legger vi inn ti prosent resirkulert plast, men vi mener at vi kan legge inn 20 prosent uten at membranen blir dårligere av den grunn, sier Celin.

Oldroyd tester selv mange av sine produkter i laboratorier i Sverige. Der er kravet at membraner brukt i tunneler skal kunne vare i 120 år, og selv om kravet her i Norge er en del lavere, viser testene at Oldroyds membranprodukter tilfredsstiller selv de strenge svenske kravene.

Handler plastpellets lokalt
Testene viser altså at det å benytte seg av resirkulert plast ikke trenger å gå ut over kvaliteten, men det krever tilgang på denne typen plast i god nok kvalitet. For Oldroyd er det viktig å handle mest mulig lokalt og har blant annet testet ut pellets laget av husholdningsplast fra Noprec og IVAR-anlegget i Ryfylke i Rogaland.

– Vi ser at kvaliteten på plastpellets fra norske leverandører begynner å bli veldig bra. Det vi har fått fra IVAR-anlegget, er absolutt godt nok til at vi kan bruke det i flere av våre produkter, forteller Celin.

Hun mener bransjen bør sette seg som mål at så mye som mulig av plasten vi bruker her i landet kan resirkuleres lokalt.

– Da trenger vi flere resirkuleringsanlegg, som IVAR-anlegget. Her er produksjonen veldig automatisert, og vi får tilgang på resirkulert plast i form av pellets, som er det vi trenger for å produsere våre membraner, forklarer Celin.

Celin forteller at det er viktig for Oldroyd at også produktene de selv produserer skal være mulig å gjenbruke. Derfor kan alle deres membraner resirkuleres i sin helhet.

– Det betyr at når en tunnel for eksempel rehabiliteres i løpet av de 120 årene membranen er ment å holde, kan den plukkes ned, resirkuleres og brukes om igjen, for eksempel i midtsjiktet i nye tunnelmembraner.

Ønsker flere bygg- og anleggsaktører
Hun oppfordrer alle med relevante prosjekter til å søke Handelens Miljøfond om støtte. Hennes beste råd er å bruke tid på søknaden og sørge for at du beskriver prosjektet eller produktet så godt som mulig.

– Forklar heller for mye enn for lite, slik at du får tydelig frem hva ideen din er, hva du ønsker å gjøre, hvor mye det vil koste, hvor lang tid du skal bruke og hvorfor du mener det er gjennomførbart, avslutter hun.

Har du en god idè som kan passe formålet til Handelens Miljøfond? 1. september lyser fondet ut midler igjen – les mer om hvordan du søker her.