Annonsørinnhold

Noen smarte tips hvis du skal lykkes med sirkulærøkonomi
Begrepet «sirkulærøkonomi» ble først lansert i 1989. Allerede fire år tidligere begynte Protan å benytte plastavkapp fra Volvo-fabrikkene som en av råvarene i sitt takbelegg.
Denne artikkelen er over fem år gammel
Sirkulærøkonomi er et av buzzordene i det grønne skiftet. Bærekraft, produkters livsløp og «vugge-til-grav»- og «vugge-til-vugge»-analyser er en naturlig del av samtalen om bygg i Norge. Noen ganger kan også miljødebatten bli litt for abstrakt, ordene klinger fint i festtaler, men hvordan driver man for eksempel med sirkulærøkonomi i praksis?
Produksjon, planlegging, prosjektering, innkjøp, montering og demontering – sirkulærøkonomi i praksis handler om å ta gode valg hele veien i verdikjeden. Det er fire faser som er særlig viktige i et sirkulærøkonomisk perspektiv:
1) Reduksjon
Det vil si å løse oppgaven med minst bruk av materialer og energi. Som regel er et lett materiale med lang levetid best. Protan har fått ned ressursbruken ved taktekking fra typisk ti kilo per kvadratmeter til mindre enn to kilo når vi sammenlikner asfaltpapp med termoplast. Samtidig vil taket holder lengre, typisk i 30 år eller mer. Lav vekt er også viktig fordi varene skal transporteres ut, heises opp og monteres. Når taket er gammelt og skal byttes ut, vil lav vekt ha den samme positive miljøeffekten.
Artikkelen fortsetter under bildet
2) Gjenbruk
I stedet for at alle materialer kommer fra jomfruelige materialer, kan en del av dem komme fra avkapp fra egen og andres produksjon. I en produksjon må alle materialstrømmene analyseres. I tidligere tider ble avkapp og svinn deponert. Ved å tenke annerledes og med noen investeringer kan alt produksjonsavfall inngå i ny produksjon. Det kan sammenlignes med hva vi gjør når vi baker pepperkaker: Vi kjevler, trykker ut figurer, tar overskuddsdeigen, kjevler den flat igjen og trykker ut ny figurer. I Protan er det et avgjørende premiss at materialene som benyttes i våre takbelegg er termoplaster. Disse kan omsmeltes et ubegrenset antall ganger på samme måte som for eksempel aluminium.
3) Demonterbarhet
For alle som leverer varer til bygg og anlegg er det viktig at de kan ta med seg eget avfall tilbake.
Når bygg og anlegg prosjekteres og blir kjøpt inn, er det derfor viktig å tenke langt framover. Et viktig krav i fremtiden vil trolig være at materialene er lett demonterbare. Laminerte produkter og lim må derfor unngås. Gjenbruk er mindre energikrevende enn full resirkulering. Derfor kan det være miljømessig og økonomisk smart å se på alternativ bruk av materialene. Et termoplastisk takbelegg kan ved en enkel omsmelting brukes til å lage for eksempel en gymmatte, før den deretter resirkuleres.

4) Resirkulering
Som siste ledd i sirkelen resirkuleres termoplasten til en ny råvare som kan bli nytt takbelegg eller andre høyverdige produkter. Protan har sammen med andre bedrifter i Europa som produserer termoplastiske takbelegg etablert den frivillige ordningen RoofCollect – et opplegg for logistikk, gjenbruk og resirkulering av takbelegg. RoofCollect er takbransjens matchmaker mellom materialtilbud og materialetterspørsel.