Magnus Midtbø og Nordens mest komplekse bygg utfordrer hverandre

For de fleste ser det skremmende ut. For Magnus Midtbø reiser det et annet spørsmål:

«Er dette virkelig en av verdens farligste jobber?»

Midtbø, tidligere verdensmester i klatring og nå YouTube-skaper, har brukt hele livet på å håndtere risiko i loddrette miljøer. Fjell, konkurransevegger og stor eksponering er kjent terreng. Denne gangen handler det imidlertid ikke om prestasjon eller personlige grenser. Nå tester han profesjonelt arbeid i tau (rope access) – arbeidsmetoden som brukes til inspeksjon, vedlikehold og reparasjon av noen av Nordens høyeste og mest komplekse bygninger.

Det han møter, er ikke adrenalin – men systemer.

– «Det første som slo meg, var hvor mye mer sikkerhet det er enn det jeg er vant til. Alt er dobbelsikret. Fra der jeg kommer fra kan det nesten virke som overkill, men jeg skjønner hvorfor det er nødvendig når dette er et yrke og ikke sport.»

Designet for tau

Et av de kjente byggene Midtbø besøker er MUNCH-museet i Oslo – et bygg med en dramatisk, skrånende form som har gjort det til et arkitektonisk landemerke.

Ifølge Lars Haukeland, arkitekt og grunnlegger i LPO Arkitekter, var adkomst og vedlikehold ikke noe man kom på sent i prosessen.

«Både på Munch og på Nye Oslo Spektrum ble spørsmålet om adkomst og vedlikehold for fasaden vurdert tidlig.

For Munch var formen i vinnerprosjektet den direkte årsaken. Høyden AS’ kompetanse og løsninger ga arkitektonisk frihet, og ble det opplagte valget.»

Nye Oslo Spektrum er et bygg under planlegging, med forventet ferdigstillelse høsten 2028. Allerede nå er adkomst- og vedlikeholdsstrategien ferdig definert.

For Haukeland er tidlige beslutninger rundt adkomst uløselig knyttet til arkitektonisk kvalitet – særlig når byggene blir høyere og mer komplekse.

«Vedlikeholdskonseptet er viktig for alle bygg, og spesielt når man bygger i høyden. Når Høyden AS kan gi oss sikre løsninger som vi kan basere oss på tidlig i designprosessen, får vi stor frihet til å skape gode bygg og god arkitektur.»

Når han beskriver arbeidet med MUNCH, er Haukeland tydelig på hva som kan stå på spill dersom adkomst og vedlikehold tenkes feil fra start.

«Hvis man hadde startet med å tenke på faste heissystemer og gondoler, er det ikke sikkert adkomst- og vedlikeholdsløsningen hadde latt seg realisere i det hele tatt.»

Mer enn vindusvask

Den offentlige debatten om fasadevedlikehold reduseres ofte til overflateoppgaver – gjerne til diskusjoner om dronevask. Men for arkitektene er virkeligheten langt bredere.

«Droner kan sikkert være et supplement, men enkelheten som Høyden AS tilbyr må ligge til grunn. Adkomst til fasaden handler jo ikke bare om vask.»

Gjennom et byggs levetid oppstår behov for inspeksjon, reparasjoner, utskiftninger og justeringer sjelden i faste, forutsigbare sykluser – særlig i moderne høyhusarkitektur.

«Jeg oppfatter at Høyden AS’ løsninger i utgangspunktet kan svare på de fleste av disse utfordringene på alle store bygg, og særlig på høye bygninger.» 

Arkitektur som kan tas vare på

I Göteborg klatrer Midtbø Karlatornet, i dag Nordens høyeste bygning. 247 meter over bakken er skalaen overveldende – men arbeidet fremstår rolig, metodisk og kontrollert.

For Linnea Isén, arkitekt og tidligere lead architect på Karlatornet, handler det først og fremst om timing.

«Når adkomst og vedlikehold av et bygg vurderes tidlig i designprosessen, har det potensial ikke bare til å integreres godt i den overordnede designvisjonen – men til å drive visjonen videre.»

Midtbø merker tydelig hvordan byggets form påvirker arbeidet.

– «Karlatornet oppleves veldig annerledes enn klatrevegger i samme høyde. Geometrien og symmetrien gjør at det føles høyere og mer eksponert. Samtidig har du et helt annet ansvar, fordi det er folk og trafikk rett under.»

– «Å gjøre noe risikabelt for seg selv er én ting. Å utsette andre for risiko er noe helt annet. Det gjør arbeidet mer komplekst.»

Linnea Isén peker på at når adkomstløsninger kommer sent inn, får de ofte problemer med å tilpasse seg arkitekturens etablerte formspråk.

«Å forstå hvordan et fleksibelt fasadeadkomstsystem fungerer, kan gi effektivitet og innovasjon i bygningskroppen.

Når dette blir en del av den tidlige designsamtalen, ser vi en tydelig utvikling mot mer skreddersydde adkomstsystemer – tilpasset de spesifikke utfordringene i hvert prosjekt.»

Forholdet mellom menneske og bygg

Samtidsarkitekturen preges i økende grad av komplekse geometrier, stramme uttrykk og raffinerte fasader – forhold der tradisjonelle maskinbaserte løsninger ofte blir visuelt dominerende eller teknisk lite egnet.

Haukeland ser en tydelig utvikling.

«Det er helt klart at Høydens kompetanse og løsninger gir frihet i den arkitektoniske utformingen. Vi kan ikke la oss begrense av tungvint teknologi når enkle og fleksible løsninger finnes.»

Midtbø kjenner igjen prinsippene, men legger merke til én tydelig forskjell.

– «Det er ikke tauet i seg selv som overrasket meg, men utstyret. Det er stort og tungt, bygget for sikkerhet – ikke for å spare vekt slik vi gjør i sportsklatring. Det handler om å gjøre jobben trygg og presis.»

I stedet for å tvinge arkitekturen til å tilpasse seg maskiner, gjør rope access det mulig å bevare arkitekturen intakt – med adkomstsystemer integrert diskret i byggets struktur og helhet.

Risiko, revurdert

For Midtbø er den største innsikten ikke høyden i seg selv, men tankegangen bak arbeidet. Der klatring i fjellet handler om å kalkulere risiko, er målet i arbeid i tau å fjerne den.

– «Mange tenker fortsatt på hvordan dette ble gjort på 70- og 80-tallet, da man nærmest regnet med ulykker. Men bransjen har utviklet seg enormt siden den gang. I dag er dette noe av det tryggeste arbeidet man kan gjøre i høyden.»

Dette blir konkret under Holmenkollen hoppbakke, der Midtbø sitter i tau på en stålbjelke i lunsjpausen, med Oslofjorden og byen langt under seg.

Situasjonen er spektakulær – men samtidig kontrollert og hverdagslig.

– «Det som kanskje overrasket meg mest, er hvor mye planlegging som ligger bak. Mange oppgaver er komplekse, og du må forstå både arbeid i høyden og tunge løft. Du må nesten være ingeniør for å få det til.»

Svært få mennesker får oppleve en lunsjpause som denne, ikke fordi arbeidet er uforsvarlig, men fordi det forutsetter planlegging, trening og systemer som tar risiko ut av arbeidet.

Det som fra bakken kan oppleves som ekstremt, er i praksis bygget på redundans, metodikk og kontinuerlig gjennomgang av sikkerhetstiltak – særlig når bygg og konstruksjoner er designet for arbeid i tau fra starten av.

I stedet for å være definert av fare, fremstår arbeid i tau som en disiplin preget av forutsigbarhet og kontroll.

Ikke risikotaking – men systematisk fjerning av risiko.

Et blikk på yrkesfag

Midtbø ser også klare paralleller mellom arbeid i tau og praktiske yrkesfag.

– «Jeg har egentlig aldri vurdert yrkesfag, fordi jeg begynte med profesjonell klatring så tidlig. Men når jeg ser denne typen arbeid, tror jeg det hadde passet personlighetstypen min veldig godt. Jeg hadde nok ikke trivdes på et kontor.»

Han peker på kombinasjonen av fysisk arbeid, problemløsning og variasjon.

– «Det å jobbe kreativt med mange ulike oppgaver, på forskjellige bygg og steder, tror jeg passer mange. Det virker som et yrke hvor du både bruker kroppen og hodet.»