Et hverdagsanlegg i verdensklasse

- Dette er det store hverdagsanlegget for helårsbruk for Trondheims befolkning, for ung og gammel, tilpasset både toppidrett, mosjonister og paraidrett, forteller Leif Arne Skei, arkitekt i Asplan Viak.

For folk flest
Trondheim kommune hadde høye miljøambisjoner for nye Granåsen, og bærekraft var viktig for valg av løsninger, byggemetoder og materialer. Målet har også vært at anlegget skal stimulere til økt fysisk aktivitet i befolkningen, og dermed være et bidrag til bedret folkehelse.

Fra søppelberg til badeparadis: Slik ble Langøyene restaurert

- Prosjektet har stor appell i befolkningen. Prislappen er på nesten 1,1 milliard, og da sier det seg selv at det må det være bredt forankret, sier Skei.

Selve hoppbakkene har kostet 350 millioner.

- I Norge er det cirka 200 mennesker som har lov til å hoppe i disse bakkene, så det er snakk om ganske få utøvere. Men de hopper til gjengjeld 220 dager i året, påpeker Skei.

- Hoppbakkene utgjør cirka en femdel av samlet budsjett. Det tror vi mange kan si seg enig i at hopptradisjonen er verdt. Alternativet var at Trondheim ble stående uten store hoppbakker i framtiden.

Bakkene i Granåsen er først og fremst treningsarena for hoppmiljøet i Trøndelag, og brukes blant annet av elevene på hopplinja på Heimdal videregående. I tillegg er det treningssamlinger, konkurranser og arrangement der det kommer tilreisende for å delta.

Komplekst arbeid
Prosjekteringen av nye Granåsen idrettspark har vært et stort og komplekst stykke arbeid.

- I dette oppdraget gikk vi sammen med NCC og Multiconsult, som har solid erfaring fra alle typer anleggsarbeid. Vi i Asplan Viak har vært arkitekt og landskapsarkitekt. Dette var en samspillskontrakt, som krever en litt annen type arbeidsform enn en tradisjonell kontrakt, og det har vi god erfaring med fra tidligere prosjekter, forklarer Skei.

Nytt digitalt verktøy: Gjør ombrukskartlegging enklere

En god del uforutsette utfordringer dukket også opp underveis - først en pandemi, med påfølgende problemer i forsyningskjeder, valutasvingninger og prisstigning, og så krig i Europa.

- For eksempel skulle alt stål komme fra Ukraina. Det har vært mange utfordringer for å tilpasse prosjektet det som har vært tilgjengelig av materialer, og ikke minst den enorme økningen i materialkostnader, sier Skei.

Tysk kompetanse
- Hoppbakker bygger man kanskje ikke så ofte?

- Nei, det skjer ikke hver dag, så vi fikk med oss det tyske arkitektkontoret Renn Architects. De har bygget flere hoppbakker i Tyskland, så her fikk vi god bistand på det hopptekniske. Det er et stort godkjenningsregime for å tilfredsstille alle krav fra Fis, og det var et møysommelig arbeid underveis, sier Skei.

Nå er prosjektet inne i tredje fase, der blant annet fotballhall, dagligvarebutikk og treningssenter kommer på plass. Selve anlegget åpnet i vinter, og neste år er det klart for VM og folkefest i Granåsen med håp om at en kvart million mennesker tar turen til hverdagsanlegget.

- Granåsen er et bevis på at man kan bygge et godt hverdagsanlegg med fokus på toppidrett, og lykkes med begge deler, sier Skei.