Dette pilotanlegget har fanget over 90 prosent av CO2-en

Forrige uke besøkte olje- og energiminister Tina Bru energigjenvinningsanlegget til Fortum Oslo Varme på Klemetsrud. Der ble hun orientert om karbonfangstprosjektet og piloten som i løpet av det siste året har fanget CO₂ fra forbrenningsprosessene på energigjenvinningsanlegget.

– Nå er det hva som skjer videre som er avgjørende. Tine Bru signaliserer at staten vil ta en avgjørelse på finansiering i løpet av 2020, slik at prosjektoppstart kan komme i 2021. Det vi ennå ikke vet er om de vil finansiere ingen, ett eller to anlegg, sier Ole Martin Moe.

Han er senior prosjektleder i COWI og har det siste året vært prosjektleder for karbonfangst-prosjektet på Klemetsrud. 31.oktober ble forprosjektrapporten for karbonfangstprosjektet levert for statlig vurdering og kvalitetssikring. I løpet av mai vil kvalitetssikrerne komme med en innstilling.

De to anleggene det er snakk om er Norcem sementfabrikk i Brevik og Fortum Oslo Varme energigjenvinningsanlegg på Klemetsrud i Oslo.

– De to pågående karbonfangstprosjektene Norge nå har, er viktige for å kunne nå Norges målsetting om reduksjon av CO₂-utslipp. Norge har forpliktet seg til dette. Klemetsrud-prosjektet er helt sentralt for at Oslo kommune skal nå sine klimamål. Nå må politikerne kjenne sin besøkelsestid. Skal vi nå klimamålene våre, er vi avhengige av disse prosjektene, sier Ole Martin Moe.

Vellykket pilot har fanget CO₂ i 5000 timer
For å dokumentere at teknologien som er valgt er egnet til karbonfangst, har de på Klemetsrud-anlegget bygget en pilot av karbonfangstanlegget. 28.februar 2019 begynte den å fange sin første CO₂. I løpet tiden etter har piloten kjørt tester i mer enn 5000 timer.

– I løpet av testingen har vi hatt en fangstgrad på over 90 prosent. I tillegg har utslippene fra piloten vært vesentlig lavere enn det vi hadde estimert. Det lover veldig godt.

Karbonfangstteknologien som de benytter seg av, er også kvalifisert av DNV-GL.

– Det innebærer en kvalitetssikring av at teknologien kan skaleres opp til fullskala etter pilotens modell.

Artikkelen fortsetter under bildet

– Ikke mulig å nå CO₂-mål uten karbonfangst
På Klemetsrud, rett ved E6 i retning sør, ligger energigjenvinningsanlegget til Fortum Oslo Varme. Hit kommer søppel fra kommunene rundt Oslo, fra næringsliv og industrivirksomhet, samt sortert husholdningsavfall fra Storbritannia.

Det som ikke kan resirkuleres blir brent, og energien som skapes i forbrenningsprosessen blir gjenvunnet til fjernvarme og elektrisitet. Selv om røykgassen fra forbrenningsprosessen renses grundig for alle skadelige miljøkomponenter, er CO₂-utslippene fra avfallsforbrenningen betydelige.

Energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud slipper i dag ut ca. 400.000 tonn CO₂ hvert år, og fossilandelen av dette tilsvarer omtrent 14 % av Oslos CO2-utslipp . Det er de største utslippene fra én enkeltaktør i hovedstaden – like store utslipp som 200.000 biler skaper årlig.

I Norge ble det i 2016 produsert 11.4 millioner tonn avfall, ifølge SSB. Kun 74 prosent av dette gjenvinnes. Og avfallsmengdene i verden øker – i takt med velstandsutvikling og befolkningsvekst.

Det er her karbonfangstanlegg kommer inn i bildet.

– Karbonfangst er definert som en av de tingene vi faktisk må gjøre for å nå Norges målsettinger i Parisavtalen og FNs reviderte klimamål. Det vil ikke være mulig å nå disse målene uten at vi går i gang med karbonfangst i stor skala.

Slik fungerer karbonfangstanlegget på Klemetsrud
COWI har jobbet med anlegget siden konseptfasen høsten 2016 og videre gjennom forprosjektet som gikk i gang 15. august 2018. Anlegget de har planlagt – og produsert en pilot for – arbeider på følgende måte.

Artikkelen fortsetter under bildet

1. Når søppelet i anlegget forbrennes, stiger røykgass rik på CO₂ opp. Røykgassen sendes inn i bunnen av en 40 meter høy sylinder.

2. Fra toppen av sylinderen blir en væske, amin, tilført. Når røykgassen stiger opp vil aminet binde seg til CO₂-molekylene. Aminløsningen med CO₂-molekyler vil da synke til bunnen av sylinderen. Rundt 95 prosent av CO₂-en i røykgassen blir fanget.

3. Væsken går videre i en destillasjonskolonne hvor den blir varmet opp og skiller aminet fra CO₂-molekylene. Man får da ren CO₂.

4. Aminet går tilbake til prosessen, mens CO₂-en transporteres. Den må da kjøles ned til -20 grader celsius og presses til et trykk på 15bar – ca. 15 ganger så høyt trykk som trykket i vår atmosfære.

5. I en parallell prosess blir aminet renset slik at anlegget overholder Miljødirektoratets krav til utslipp.

6. CO₂ finnes i flere former - både gass, flytende og som tørris. Vi må nå finne den riktige formen slik at den holder seg i flytende form og ikke går over til tørris. Når CO₂ først er flytende og i riktig trykk er den stabil. Den lagres så i et lite mellomlager på Klemetsrud før den fraktes ned til Oslo Havn med elektriske lasterbilder eller biogassdrevne kjøretøy. På Oslo Havn vil det være egne lastestasjoner hvor bilene fylles og tømmes under kontrollerte omgivelser.

7. Fra Oslo havn transporteres lasten med skip til Øygarden utenfor Bergen. Der pumpes CO₂-en ned med høyt trykk offshore, hvor den lagres i millioner av år i geologiske formasjoner 1-3 km under havbunnen.

Skyhøye mål i Parisavtalen
I Parisavtalen er det satt et mål om at Norge skal redusere CO₂-utslippene med 40% fra 1990-nivå innen 2030. I løpet av de to årene som har gått etter at avtalen ble signert har vi ikke sett noen betydelige reduksjoner i utslippene.

Å komme dit vi skal vil krever ganske store omveltninger, forteller Moe.

– Vi skal gjennom et stort skifte før vi er omstilt til fornybare energikilder – fra olje, kull og gass til sol, vind og bølger. DNV-GL har i sin Energy Transition Outlook beregnet at vi i 2050 fortsatt vil ha behov for å dekke cirka 50 prosent av verdens energibehov fra fossile kilder med tilhørende CO₂ utslipp – og de er i sine analyser relativt optimistiske til omstillingen i energibransjen. Problemet er at vi ikke har mulighet til å utvikle fornybare energikilder raskt nok. Vi er derfor nødt til å gjøre noe med utslippene, sier Moe.

Lite land med store ressurser
Han mener at Norge kanskje har et særlig ansvar for å ligge et skritt foran.

– Norge er et lite land, og globalt sett betyr det ikke veldig mye hva vi gjør. På den annen side er Norge et veldig rikt land. Vi har alle ressursene vi trenger for å satse på karbonfangst og vi vet at en stor del av disse ressursene våre kommer fra oljen. Jeg synes da det er en riktig prioritering å bruke noen av disse ressursene på å investere i fremtiden.

Artikkelen fortsetter under bildet

Karbonfangst koster
Å slippe ut CO₂ koster – og det kan bli enda dyrere ettersom avgiftspolitikken er hovedvirkemidlet i norsk klimapolitikk.

For hvert tonn CO₂ som slippes ut i atmosfæren må de i kvotepliktig sektor betale en avgift gjennom kjøp av klimakvoter i EU, såkalt EU ETS. Den europeiske kvoteprisen for CO₂-utslipp er i dag noe over 20 euro/tonn. Derimot er prisen for å fange og lagre den samme CO₂-en mange ganger høyere. I tillegg kommer kostnader for transport og lagring.

Den totale prislappen for fangst, lagring og transport av CO₂ for hel kjede for Fortum Oslo Varmes anlegg på Klemetsrud over en femårs periode er estimert til 11.8 milliarder NOK. Dette vil tilsvare en CO₂ kvote pris på 3000-5000 kr/tonn – som er 15-25 ganger europeisk kvotepris.

Dette gjør det foreløpig ikke økonomisk lønnsomt å satse på karbonfangst.

Håper piloter vil krympe karbonfangstprisen
I dag finansierer staten mesteparten av karbonfangstanleggene som er under planlegging i Norge. Moe tror at karbonfangstens prislapp vil kunne reduseres betraktelig på sikt.

– Det ville ikke vært mulig for en kommersiell aktør å gjennomføre dette prosjektet uten økonomisk støtte. Norge ønsker å finansiere disse prosjektene for å vise at karbonfangst er mulig og for å få i gang en prosess for at prisene på denne typen anlegg skal gå ned. Med en gang man lykkes med stordrift og repetisjon av anlegg vil prisen reduseres vesentlig. Man kommer nok ikke ned på samme prisnivå som klimakvotene, men kanskje kan vi klare det det dobbelte – altså rundt 40-50 euro/tonn for selve fangstanlegget, forteller Moe.

Artikkelen fortsetter under bildet

Dagens regjering har en målsetting at Norge skal kunne utvikle teknologi som skal kunne eksporteres ut i verden. Dette potensialet er særlig stort for forbrenningsanlegg, sier Moe.

– Det finnes 450 forbrenningsanlegg i Europa som ligner anlegget på Klemetsrud, så hvis vi lykkes vil det kunne høstes mye kunnskap herfra. Mange land har også fortsatt landfyllinger for søppel, noe man nå går vekk fra av miljø- og plasshensyn, hvilket betyr at antallet forbrenningsanlegg trolig vil kunne øke. Potensialet i teknologien er enormt, sier Moe.

Kompleks politisk gåte
Nå håper han at Norge og EU bruker de norske prosjektene som konstruktive eksempler mot det internasjonale markedet.

– Vi ønsker med prosjektet å finne en kommersiell formel for fanging av CO₂, inkludert en prisingsmekanisme som vil fungere i markedet. Vi må finne en måte å prise CO₂-utslipp på som gjør lagring og fangst konkurransedyktig.

Prosjektet er komplekst – og kostbart. Likevel håper Ole Martin Moe at politikerne velger å tenke langsiktig når de nå snart skal ta sin beslutning.

– Dette er en fin mulighet for Norge til å gå foran. Så må vi bare fortsette å jobbe videre med det og tenke langsiktig. Det vil bedre vår miljøprofil fra oljen som har gitt oss vår velstand. Vi kan bøte på skaden vi allerede har gjort og gjøre vårt for at teknologien skal være tilgjengelig for flere, avslutter Moe

Artikkelen fortsetter under bildet