Annonsørinnhold
COWI utfordrer norske byer til å følge ny grønn gatenormal
COWI har bistått Bymiljøetaten i utformingen av en ny gatenormal for Oslo kommune. – Den nye gatenormalen vil gi en bedre livskvalitet til Oslos innbyggere og besøkende, sier utviklingssjef Kathrine Strøm i COWI.
Denne artikkelen er over tre år gammel.
Den nye gatenormalen stakk nylig av med seieren til Norske landskapsarkitekters forenings (NLA) landsksapsarkitekturpris, som hvert år deles til kandidaten som hever, fornyer og utvikler faget.
– Helt siden privatbilen ble vanlig i Norge på 50-tallet har vi opprettholdt en tradisjon med å prioritere biler. I den nye gatenormalen setter vi det tradisjonelle trafikanthierarkiet på hodet. Der biler tidligere hadde førsteprioritet, sier den nye normalen at gående, syklende og blågrønne arealer skal ha førsteprioritet, forteller Kathrine Strøm.
– Mange har sagt dette tidligere, men gatenormalen er den første norske offentlige veilederen som faktisk setter handling bak ordene, sier Strøm.
Gater er mer enn mobilitet
Sivilingeniør Brede Fagerheim Gilhuus i Bymiljøetaten har jobbet tett på prosjektet. Han forteller at Gatenormalen er et verktøy for alle som skal planlegge tiltak i nye eller eksisterende gater.
– Vi setter tekniske krav til utforming av gatene og prioritering av byliv, trafikantgrupper, infrastruktur over og under bakken, vegetasjon og universell utforming. Med dette kan Gatenormalen bidra til kommunens visjon om at Oslo skal bli en grønnere, varmere, og mer skapende by med plass for alle. Den skal blant annet sikre at gatene bidrar til å møte de fremtidige klimautfordringene med mer intens nedbør, at gatene er tilrettelagt for alle, og ikke minst at gatene utover mobilitetsfunksjonen skal fremme byliv og bykvaliteter.
Han mener gatenormalen i seg selv vil ha mye å si for Oslos innbyggere.
– Da må også det grønne på plass i gatene våre. Prioriteringene i Gatenormalen kan bidra til mål om biltrafikkreduksjon som kan gi bedre plass, renere luft, flere byrom, prioritering av kollektivtrafikk og enklere for myke trafikanter å ferdes. Det er naturligvis også stort fokus på trafikksikkerhet i gatenormalen, i tråd med 0-visjonen, sier Gilhuus.
Utfordrer andre byer
I arbeidet med den nye tverrfaglige gatenormalen har samarbeid mellom fagdisipliner vært sentralt, biologer, vann- og avløpsingeniører, trafikk- og veiingeniører, landskapsarkitekter og arealplanleggere har deltatt. Det gir positive utslag for fremtidens Oslo.
– Hvorfor er byen så grå, når de aller fleste ønsker seg grønne byer? Spør Strøm og svarer seg selv.
– Oslos byrom har blitt grå og en av grunnene har vært de tidligere versjonene av gatenormaler, sammen med andre tekniske krav fra det offentlige. Den nye gatenormalen setter krav til blågrønne arealer og vi kan nå slå i bordet og kreve at det blir satt av plass til både vegetasjon, blågrønne overvannsløsninger og myke kvaliteter i bybildet. Dette er det grønne skiftet i praksis, og vi vil for eksempel se det i utviklingen av Hovinbyen.
Kathrine forteller at man også at man kan se spor av normalen i gater som allerede har mye grønt og god tilrettelegging for gående og syklende som Finnmarksgata, ring 2 forbi Ullevål Sykehus, Bogstadveien og Gyldenløves gate. Nå utfordrer hun andre byer til å følge etter.
– Vi ser at flere andre byer lar seg inspirere. Bærum er allerede i gang med å lage sin egen versjon, og kopierer Oslo sin. Det at Norges største by klarer å innføre en ny gatenormal, burde tilsi at mange mindre byer også kan klare der. Anse dette som en utfordring, sier Strøm og smiler.
Overvannshåndtering i sentrum
Klimatilpasning er høyt prioritert i den nye gatenormalen. Flom skal forhindres ved at overvann ledes til grøntarealer og ned i grunnen. Vannet vil bli mer synlig i byen, i form av bekker eller naturlige basseng, dammer, og vegetasjon som tåler å oversvømmes.
– I dag ser vi at klimatilpasning kommer høyere og høyere opp på agendaen i takt med at vi får hyppigere og kraftigere regn, og at ulikt ekstremvær kan føre til flom, skred og ras over alt i landet. Dette må vi tilpasse oss, og vi har ulike løsninger på hvordan vi gjør dette i byer, enten det er ved blågrønne løsninger som grønne tak og regnbed, flomveier som leder vannet trygt ut av byene, eller flom- og skredsikring.
Arkitekturopprør på gateplan
I forlengelsen av vårens arkitekturdebatt, mener Kathrine og landskapsarkitektene at man må se like mye på byens gulv som på byens fasader.
– Når du går i en gate i Oslo opplever du byen i øyehøyde. Du ser først og fremst det som skjer på bakken og opp til omtrent fire meter over bakken. Det er sjelden du lener hodet bakover og tar inn en hel bygningsfasade som ofte 20 meter høy eller mer. Når utbyggere og arkitekter kritiseres fordi byen har blitt grå, handler det da egentlig i så stor grad om kjedelige fasadefarger? Eller er gaten, første etasjene og hva som skjer i byrommet like viktig? Spør Kathrine.
Sykling etter dansk modell
Gatenormalen fungerer som en veileder for de som skal bygge og planlegge byens gater. Den stiller krav til bredde på fortau og sykkelveier, avstand mellom fotgjengere og trafikk, plass til næringsvirksomhet, varelevering og uteservering, fordeling av ulike funksjoner i ulike gater og infrastruktur under bakken, for å nevne noe.
Normalen legger opp til at alle skal kunne ferdes trygt i byen. De som har funksjonshemninger, de som går, sykler, de som kjører og de som jobber i gate. Sikkerhet og kvalitet rangerer høyere enn rask fart for bilene.
– På sikt innebærer dette at Oslo vil få sykkelveier etter tilnærmet dansk modell, med opphøyde sykkelfelt og definerte soner for syklister i kryss. Dette vil også el-sparkesyklistene nyte godt av, fordi da trenger de ikke lengre kjøre sikksakk mellom fotgjengere på fortauet.
Gatenormalen innebærer dessuten krav til klima og biomangfold der trær som fjernes erstattes med tilsvarende grønt volum, og at man bruker vegetasjon som allerede har en plass i det lokale økosystemet. Klimagassutslipp fra anlegg og drift vurderes i alle nye prosjekter.
– Dette er en stor milepæl og et paradigmeskifte. Oslo kommune og Bymiljøetaten er først ute i Norge med å kreve at grønne funksjoner prioriteres like høyt som grå i gater og byrom.
– Den nye gatenormalen vil gi en bedre livskvalitet til Oslos innbyggere og besøkende. Det gir også byen en helt ny mulighet til å bli en grønn by, sier Strøm.
Last ned hele den nye gatenormalen her